Våkner du sliten om morgenen, selv etter en natts søvn? Det er flere ulike søvnfaser, for å få fullt utbytte av søvnen er det viktig å oppnå dyp søvn.
Men selv om du sover gjennom natten kan du fremdeles slite med søvnen. Det er nemlig under dyp søvn at hjernen og kroppen opplever de største fordelene. Men det tar tid å oppnå dette stadiet av søvnfasen, og mange faktorer er med på å spille inn på hvor mye kvalitetssøvn man får i løpet av natten.
Les også: Slik fungerer søvnen
A wonderful serenity has taken possession of my entire soul, like these sweet mornings of spring which.
Søvnen kan deles inn i fire forskjellige faser, men vi skiller hovedsakelig mellom tre ikke-REM faser (NREM) og én REM fase. REM er et akronym for Rapid Eye Movement, altså raske øyebevegelser. Det er i dette stadiet av søvnfasen at vi opplever drømmer. I løpet av natten veksler du mellom de ulike NREM-fasene og REM-søvn.
NREM-1: Den første søvnfasen er en overgang mellom våkenhet og søvn. Kroppen din går inn i et hvilemodus og gjør seg klar for å sove. Pusten går roligere og musklene begynner å slappe av, noen ganger opplever man også muskelrykninger. Denne fasen varer bare noen minutter. Det er lett å vekke noen i NREM-1 søvn og hvis du våkner fra denne fasen er det ikke sikkert at du er klar over at du har sovet.
NREM-2: Denne fasen kalles også for “lett søvn”. Hjerterytmen roer seg og kroppstemperaturen synker. Kroppen gjør seg klar for dyp søvn. Musklene slapper enda mer av og øyebevegelsene stopper opp. Dette stadiet står for rundt halvparten av all tiden du sover. Sanseinntrykk når ikke lenger frem til hjernen og det er vanskeligere å vekke en person i lett søvn.
NREM-3: Dyp søvn, noen ganger også kalt for deltasøvn. Det er i denne søvnfasen at man opplever de største fordelene ved søvn. For å føle seg uthvilt når man våkner er det viktig å få rikelig med dyp søvn. I denne fasen er hjernebølgene lange, rolige deltabølger og veksthormon skilles ut fra kroppen.
Etter hvert som man blir eldre reduseres mengden med dyp søvn vi får hver natt, men andre ting kan også være med å påvirke. Hvis du har mye spenninger i kroppen, er stresset eller sliter med angst eller depresjon kan søvnkvaliteten bli dårligere. Det blir som en ond sirkel der man er stresset eller deprimert, som fører til dårligere søvn som igjen fører til mer stress, angst og depresjon.
REM-søvn hjelper deg med å bearbeide det du opplever i våken tilstand. Den er også viktig for din evne til å lære deg ny kunnskap og ferdigheter. Selv om man opplever mye aktivitet i denne fasen er muskulaturen fremdeles avslappet. Hjernen er like aktiv som i våken tilstand, likevel er det vanskelig å vekke en person i REM-søvn.
Det er under REM-fasen at vi opplever drømmer, de kan vare fra et par minutter til en halvtime. Du går inn i REM-stadiet flere ganger mens du sover, cirka hvert 90. minutt. I motsetning til de tre andre fasene øker hjerterytmen og blodtrykk. Man får raskere pust og aktive øyebevegelser.
Både kropp og sinn har behov for tilstrekkelig med dyp søvn. Det er viktig for å fungere i hverdagen og for å holde seg frisk. Dyp søvn er som en rens for kroppen, der den skiller ut stoffer og toksiner. Rundt hjernen og ryggmargen finnes det noe som heter cerebrospinalvæske, og under dyp søvn øker sirkulasjonen av denne væsken i hjernen. Dette er med på å fjerne overflødige avfallsstoffer, slik at hjernen blir klar for en ny dag.
Dyp søvn er også viktig for å kunne lagre minner, fokusere og opprettholde energinivå gjennom dagen. Samtidig hjelper det mot sykdommer som angst, depresjon og diabetes, reduserer stress og styrker immunforsvaret. De som sover dårlig kan utvikle tidlig form for alzheimers og demens fordi plakk bygger seg opp i hjernen.
Les mer: 8 tips til bedre søvn
REM: Det er under REM-fasen at vi opplever drømmer, de kan vare fra et par minutter til en halvtime. Du går inn i REM-stadiet flere ganger mens du sover, cirka hvert 90. minutt. I motsetning til de tre andre fasene øker hjerterytmen og blodtrykk. Man får raskere pust og aktive øyebevegelser.
Mange som sliter med insomni eller dårlig søvn bruker tabletter for å fikse problemet, men dette er ikke en ideell løsning. Sovetabletter kan kanskje få deg til å sove, men det kommer med flere bivirkninger og kan redusere kvaliteten på selve søvnen. Mange som bruker tabletter for å sove opplever å få en slags bakrus når de våkner, og selv om de har sovet føler de seg fremdeles slitne og trøtte.
Det er fordi sovetabletter bare hjelper med innsovning, det tar ikke tak i de underliggende problemene. Sovetabletter slår ut de høyere bevissthetssentrene i hjernen, på samme måte som for eksempel alkohol. Man får ingen god, naturlig, og hvilende søvn. Man blir slått ut, men hjernen og kroppen får ikke sovet eller de nødvendige effektene av søvn.
Les mer: Derfor får du ikke sove
På Søvnklinikken bruker vi nevrorefleksologi for å behandle søvnproblemene dine. Ved å påvirke kroppens eget nervesystem kan vi ta tak i de underliggende årsakene som har ført til dårlig søvn. Vår behandling er helt uten medikamenter, vi benytter oss av en naturlig behandlingsform basert på nervestimuli.
Vi kan hjelpe deg med flere forskjellige typer søvnvansker, fra søvnløshet, insomni, tidlig oppvåkning, døgnrytme, dårlig søvnkvalitet, søvnapné, urolighet og snorking. Nevrorefleksologi er læren om nervesystemets reflekser. Ved å stimulere nervepunkter i kroppen løses det opp blokkeringer og ubalanser i kroppen.
Les mer om nevrorefleksologi for behandling av søvnvansker. Eller ta kontakt hvis du ønsker en time. Du kan også benytte deg av vår online timebestilling.